En brukt Audi A1 bråbremset gjentatte ganger uten grunn. Forhandleren avviste ansvar og mente feilen var rettet. Etter at vi hadde bistått klienten gjennom saken, traff Forbrukerklageutvalget i januar 2026 et enstemmig vedtak om heving av kjøpet.
Nødbrems som aktiverte uten hindring
Klienten kjøpte en Audi A1, 2019-modell, brukt av en næringsdrivende bilforhandler for 279 900 kroner. Etter noen måneder oppsto det en alvorlig feil: bilens automatiske nødbremsesystem, Audi Pre Sense, slo inn selv om det ikke var noen hindringer foran bilen.
Bilen kunne da bremse kraftig fra høy fart og i enkelte situasjoner nesten til stillestående. Hendelsene oppsto på åpen vei, under ordinære kjøreforhold og uten at kjøremønsteret tilsa at systemet skulle gripe inn.
Forhandleren gjorde tre forsøk på å reparere feilen. Radaren ble først kalibrert og kontrollert, og deretter erstattet. Ingen av tiltakene løste problemet. Likevel fastholdt forhandleren at systemet fungerte som det skulle, og viste blant annet til at det ikke forelå dokumentasjon på nye bremsinngrep etter at radaren var byttet. Det var på dette tidspunktet vi kom inn i saken og begynte det systematiske arbeidet med bevisene.
Bevisbyrden i saker om feil ved bruktbil
I en sak om mangel ved bil er det sentrale spørsmålet ofte hvem som må bevise at feilen fantes på leveringstidspunktet, fremfor at den oppsto senere som følge av kjøperens bruk.
Som hovedregel må kjøperen sannsynliggjøre at det foreligger en mangel. Forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd har imidlertid en viktig regel om bevisbyrde: viser en feil seg innen en viss tid etter overtakelsen, skal det legges til grunn at mangelen forelå ved leveringen, med mindre selgeren beviser noe annet. Før 2024 var denne perioden seks måneder. For kjøp inngått fra 1. januar 2024 gjelder presumsjonsregelen i to år fra overtakelsen. Hvis selgeren ikke klarer å sannsynliggjøre det motsatte, legges mangelen til grunn.
Denne regelen er svært viktig i praksis, men den løser ikke alt. Kjøperen må fortsatt kunne dokumentere at det faktisk er en feil. Mange privatpersoner har opplevd feil, men har ikke den dokumentasjonen som kreves for at et klageorgan eller en domstol kan bygge på opplysningene.
Kjøperen må i utgangspunktet sannsynliggjøre både feilen, at den er upåregnelig, og normalt også hva som har forårsaket den. Forarbeidene fremhever samtidig at bevistvil kan ramme selgeren dersom selgeren ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å opplyse årsaksforholdene. Særlig har en merkeforhandler med teknisk kompetanse og tilgang til fagsystemer en reell oppfordring til å bidra til å finne årsaken. Gjør forhandleren ikke det, kan tvilen lettere falle på selgerens side.
Slik ble den periodiske feilen dokumentert
Forhandleren bestred at det fortsatt forelå en feil. Begrunnelsen var at bremsingene var normale inngrep fra systemet, og at det ikke var registrert hendelser i bilens feilminne etter radarbyttet. En slik forklaring kan umiddelbart fremstå overbevisende, men den kan utfordres.
Feilen var periodisk. Den behøvde derfor ikke vise seg akkurat den timen bilen var inne til kontroll på verksted. Vi har flere ganger erfart at en klient leverer bilen til verksted uten at feilen oppstår under verkstedoppholdet, mens den så viser seg igjen på hjemveien. Det er typisk for periodiske feil.
Vi systematiserte derfor samtlige hendelser klienten hadde opplevd. For hver hendelse ble dato, klokkeslett, sted, hastighet, kjøreforhold og en kort beskrivelse registrert. Klienten fikk også montert et kamera som fotograferte dashbordet hver gang systemet varslet eller grep inn. Bildene dokumenterte tidspunkt, type varsel og at bilen holdt normal fart på åpen vei uten hindringer.
I tillegg innhentet vi en sakkyndig vurdering fra NAF, basert på dokumentasjonen. NAF konkluderte med at hendelsene måtte anses som unormale og upåregnelige, og at de kunne skape farlige situasjoner for både føreren og andre trafikanter, særlig ved glatt føre eller på svingete vei.
Et ytterligere spørsmål var hvorfor nødbremsingene ikke fremkom som feilkoder. Pre Sense er et system som er konstruert for å gripe inn. Når bilen oppfatter et bremsinngrep som normalt, lagres ikke nødvendigvis hendelsen som en feil. Vi kontaktet derfor teknisk leder ved et merkeverksted, som i en kort uttalelse bekreftet at det kan foreligge feil i systemet selv om hendelsene ikke lagres som feilkode, og at dette var typisk for nødbremsesystemet.
Kravet var dermed dokumentert og sannsynliggjort. I prosessvarselet la vi frem en strukturert beskrivelse av syv konkrete hendelser, med bildevedlegg og sakkyndige uttalelser. Forhandleren avslo likevel kravet. Saken ble deretter brakt inn for Forbrukertilsynet og senere Forbrukerklageutvalget.
Forbrukerklageutvalget: forhandleren oppfylte ikke bevisbyrden
Forbrukerklageutvalget kom til at Pre Sense-systemet hadde en feil. Vedtaket bygget ikke bare på klientens dokumentasjon og de sakkyndige uttalelsene. Forhandlerens egne uttalelser før det tredje utbedringsforsøket fikk også betydning. Forhandleren hadde da skrevet at de var «trygge på» at problemet ville bli løst, og at de hadde «en konkret plan» for utbedringen. Det er vanskelig å forene slike uttalelser med en senere påstand om at bilen aldri hadde hatt en feil.
Utvalget pekte videre på at saken gjaldt en teknisk funksjon der merkeforhandleren var den parten som hadde de beste forutsetningene for å finne årsaken til feilen. Forhandleren ga ingen tilfredsstillende forklaring på hvorfor systemet ble aktivert i de dokumenterte tilfellene. At forhandleren ikke opplyste saken tilstrekkelig, ble belastet forhandleren.
Feilen hadde vist seg innen fem måneder fra leveringen. Forhandleren hadde ikke bevist at den var oppstått på et senere tidspunkt, og presumsjonsregelen fikk derfor anvendelse. Bilen svarte dermed ikke til det kjøperen med rimelighet kunne forvente av en tre år gammel bil til nær 280 000 kroner.
Sikkerhetsfeil taler sterkt for heving
Når en mangel gjelder sikkerheten ved bilen, får den særlig vekt ved vurderingen av om kjøperen kan kreve heving fremfor prisavslag.
Etter forbrukerkjøpsloven § 32 kan kjøperen heve når mangelen ikke er uvesentlig. Hvilken type feil det er, har betydning for denne vurderingen. En bil som bråbremser uten grunn i trafikken, har ikke en bagatellmessig feil. Den innebærer en konkret risiko for sjåføren og øvrige trafikanter.
Vi viste til flere andre avgjørelser og vedtak der sikkerhetsfeil ble vurdert opp mot vilkåret for heving. Forbrukerklageutvalget la vekt på at mangelen gjaldt bilens funksjonsdyktighet, at flere reparasjonsforsøk var mislykket, og at feilen kunne føre til farlige situasjoner. Dette talte klart for at hevingsvilkåret var oppfylt.
Forhandlerens rett til avhjelp var dessuten brukt opp. Tre reparasjonsforsøk hadde ikke løst problemet, heller ikke utskiftingen av radaren. Retten til å forsøke ytterligere reparasjon var dermed uttømt, jf. forbrukerkjøpsloven § 30. Klienten hadde derfor krav på heving etter § 32.
Hevingsoppgjøret
Ved heving skal kjøpesummen betales tilbake mot at bilen leveres tilbake. Selgeren kan samtidig kreve fradrag for den nytten kjøperen har hatt av bilen, nyttefradraget etter forbrukerkjøpsloven § 50. I bilsaker beregnes fradraget ofte ut fra kjørelengden, gjerne med en sats på mellom én og to kroner per kilometer.
Bilen hadde kjørt om lag 60 000 kilometer mens klienten eide den. Utvalget fastsatte nyttefradraget skjønnsmessig til 60 000 kroner, og la særlig vekt på ulempene mangelen hadde påført klienten, blant annet at bilen av sikkerhetsmessige årsaker ikke kunne brukes på vinterføre.
Forhandleren ble pålagt å tilbakebetale kjøpesummen med fradrag for nytteverdien, betale forsinkelsesrenter fra kjøpsdatoen, og dekke utgiften til den sakkyndige NAF-uttalelsen på 2 500 kroner samt klagegebyret på 1 277 kroner. Vedtaket var enstemmig.
Selv etter nyttefradraget utgjorde forsinkelsesrentene et betydelig beløp. Klienten fikk tilbakebetalt 345 816 kroner for en bil som var kjøpt for 279 900 kroner tre år tidligere.
Hva kan man lære av saken?
Saken viser at det er mulig å vinne frem mot en forhandler som avviser ansvar. Utfallet avhenger imidlertid i stor grad av dokumentasjonen. Det er ikke alltid nok at man selv har opplevd feilen; man må kunne dokumentere den. Jo tidligere feilen dokumenteres, desto sterkere står saken. Gjelder feilen bilens sikkerhet, vil det ha betydelig vekt ved spørsmålet om heving.
Saken ble ført av advokat Stian S. Jensen, som har behandlet mer enn 1 000 bilsaker.